Ja til personvern, nei til kriminalitet

For Høyre er retten til privatliv en grunnleggende verdi i et demokrati. Derfor har partiet brukt mye tid på en kritisk og grundig gjennomgang av datalagringsdirektivet (DLD). Alle partiets medlemmer inviteres nå til å delta i denne gjennomgangen.

Per Olaf Lundteigen fra SP spør i et leserinnlegg om mitt syn på DLD. Jeg støtter naturligvis Høyres holdning til personvernets sentrale plass i rettsstaten, og at mulige positive effekter for kriminalitetsbekjempelse ikke i seg selv er tilstrekkelig for å gå inn for direktivet. Politikken skal trekke opp de grensene som teknologiske fremskritt har opphevet, samtidig som rettsstaten skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep og kriminalitet.

Høyre har i lengre tid vært bekymret over det samlede trykket mot personvernet i det norske samfunnet. Blant tiltakene Høyre har foreslått i Stortinget, er at alle offentlige registre og opplysningsbanker skal etablere en logg over hvem som henter ut informasjon og den enkelte skal få rett til innsyn i loggen knyttet til sin person. Vi har og foreslått at utlevering av informasjon om inntekt og skatt bare skal skje ved forespørsel og med varsel til personen det innhentes opplysninger om. Høyres forslag har ikke fått SPs støtte.

Under den rød-grønne regjeringen har pasientenes personvern dessverre systematisk blitt svekket, blant annet ved at store mengder personidentifiserbare og private helseopplysninger samles i registre uten pasientens viten og vilje.

Stortingets lovvedtak om kryptering av pasientenes navn og personnummer i helseregistrene er ikke fulgt opp. Regjeringen åpner også for omfattende utveksling av pasientjournaler mellom helsevirksomheter, uten at personvernet er betryggende ivaretatt.

Jeg håper derfor Lundteigens prisverdige engasjement for personvern brukes på hans eget partis arbeid i regjeringen.