Thorbjørn Jagland, Nobelkomiteens leder, brukte mesteparten av sin tale på å tilbakevise skepsisen til pristildelingen. Han gjorde det på en god måte. Obamas budskap om Håp, hans initiativ til atomvåpen-nedrusting og den utstrakte hånden i utenrikspolitikken ble særlig nevnt. Jagland høstet allmenn støtte for sin tale under minglingen etter prisutdelingen.
Mye er sagt om Obamas fabelaktige talegaver. Og i dag fikk vi med selvsyn oppleve at det meste er riktig. Retoriske høydepunkter kom som perler på en snor i hans tale.
Obama er øverstkommanderende for verdens sterkeste militærmakt. Han er dermed direkte involvert i mange konfliktområder verden rundt. Og han bruker militære virkemidler for å ivareta USAs interesser. Hans påminnelse om at kompleksiteten i sikkerhetspolitikken knapt har endret seg siden menneskehetens vugge er sylskarp:
"The belief that peace is desirable is rarely enough to achieve it. Peace requires responsibility. Peace entails sacrifice."Et uvanlig budskap når man mottar fredsprisen. Men likevel har han helt rett. Jeg regner med at SV misliker slike budskap. Tenk så enkel verden hadde vært dersom alt bare kunne sorteres i helt riktig eller helt galt. Men realiteten er full av nyanser, og dette fikk fredsprisvinneren fram på en glimrende måte. Heldigvis er norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i all hovedsak preget av denne realitetsorienteringen.
Men Obama snakket mest om fred. For meg oppsumerer på mange måter dette sitatet hele hans budskap i dag:
"Only a just peace based upon the inherent rights and dignity of every individual can truly be lasting."Prisutdelingen var i høyeste grad en minneverdig og god opplevelse. På veien tilbake til møtene i Stortinget funderer jeg likevel på om Obama selv helst kunne ønsket seg prisen ETTER sin presidentperiode. Fordi fredsprisen nå kan (mis)brukes mot ham i hans utøvelse av amerikansk utenrikspolitikk.
Obama får i alle fall mine lykkeønskninger med på veien.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar